Highest Of The High har fått god mottakelse. Her er en oversikt over nettsteder/aviser som har omtalt releasehelga og lovsangsplata:
Omtale i Magazinet:
«Highest of the high» er den andre lovsangsplaten fra Ungfila, ungdomsmiljøet i Filadelfia Oslo, på halvannet år. Det er ingen grunn til ikke å la seg imponerende. Dette miljøet har utvilsomt en del musikalske ressurspersoner langt over gjennomsnittet, og flere av de egenkomponerte sangene har potensial til å slå an i sammenhenger både utenfor pinsebevegelsen og utenfor landets grenser. Det er tøft, hardtslående, mykt, kreativt, dynamisk, tight og levende. Her er gode låter og potente utøvere. Live-preget er godt ivaretatt, uten at detaljene i lydbildet forsvinner. Tekstmessig tilfører ikke denne platen noe særlig nytt, og personlig opplever jeg perspektivet som en smule endimensjonalt: Gud er jo der når livet er vanskelig også, og det er det jo ganske ofte for ganske mange. Dette aspektet kunne gjerne bedre ivaretatt, men totalen skjemmes ikke nevneverdig av dette. Platen er for øvrig en langt mer behagelig opplevelse enn selve innspillingskonserten, som varte i fire timer og etter hvert ble en meget svett affære, preget av elendig luftkvalitet. Trygve Jordheim
5/7 Oppfølgeren til Ungfilas forrige lovsangsplate Today er endelig i hyllene, og nei, den heter ikke Tomorrow. (Og da får jeg en beskjed på øret om at det ikke skal være flere dårlige vitser i denne anmeldelsen.) La meg begynne med å si at det er inspirerende å se at det finnes ungdomsmiljøer i Norge som kan produsere noe sånt som Highest of the High: En «live» lovsangs-cd med høy kvalitet, av den typen vi ikke har sett noe særlig av her til lands. Denne gangen har folk i, eller rundt, Ungfila-miljøet laget grovt sett 2/3 av låtene selv, noe som heldigvis er langt flere enn sist. Ungfilas egne låter står seg bemerkelsesverdig godt i selskap med «importerte» låter som allerede har gått sin seiersgang kloden rundt, og de føles faktisk mye friskere enn de godt kjente og lånte sangene. Åpningssporet All Because of You sparker virkelig til, og både Love will Suffi ce og Breath of Life er også sterke låter som helt sikkert vil bli plukket opp over hele landet. Men jeg blir allikevel sittende igjen med et spørsmål: Hvorfor ikke lage alle selv? For er ikke det største poenget med lovsangsplater å spre nye sanger som kan synges av flere? Sett med mine kontaktlinser hadde derfor en 100% egenskrevet skive vært enda mer interessant (særlig når vi vet at godt over femti låter ble sendt inn til vurdering). Men nok om meg. Ungfila har laget et produkt som på alle måter er godt gjennomført, men som allikevel er ganske trygt: Jeg synes ikke det gjøres noen særlig effort for å gå noe særlig utenom en oppskrift som allerede er fastlagt. Den oppskriften er mest kjent fra Hillsong/United, og inkluderer U2-inspirerte låter og arrangementer, som spilles inn «live», men som deretter spilles inn praktisk talt på nytt i studio så nesten bare publikumslyden ligger igjen av det originale. Det er selvsagt ikke noe galt i å følge en oppskrift, men jeg mener at de faktisk kunne hatt selvtillit til å tråkke opp noen litt nye spor, og ikke prøve så hardt å likne på plater fra «over there» eller «down under». (Og det er ment som et kompliment, for jeg er ikke i utgangspunktet noen storforbruker av plater som denne.) Men hey – jeg høres kanskje negativ ut her? Det er ikke egentlig meningen. Det er ikke til å komme bort fra at en lovsangsplate (da tenker jeg på selve sjangeren lovsangs-cd) er litt annerledes enn cder som kun er beregnet på lytting, og at den som regel kjøpes med en litt annen hensikt. Og derfor tør jeg å kline litt til på karakteren – fordi Ungfila viser at de satser på lovsang, både for sitt eget miljø, og nå også for andre. Og fordi jeg selv ble inspirert til å synge til Gud sammen med dem. Det må da telle for noe. Hans Ivar Stordal
